Deftere Allah sanjaama na?

Yimɓe ngayliti Deftere Linjiila”. Ɗum gooŋga na? Deftere Allah nde en njogoto hannde, nde feerotiri bee Deftere Allah nde yimɓe ɓooyma njogotono na?

Koo toy fuu a tawan juulɓe ɗon mbi’a Deftere Allah nde tokkiiɓe Iisa Almasiihu njaŋngata naa ɗum Deftere Linjiila nde ɓooyma, ngam Deftere man sanjaama. Jonta, sey en piista haala ka – fakat Deftere Linjiila nde tokkiiɓe Iisa Almasiihu njaŋngata, nde sanjaama na? Nde heewi fewre na? Nde hoolaaka na?

Deftere Linjiila hanndeere nde woore bee Deftere Linjiila aranndeere na?

  1. Woodi duuɓi noy hakkunde Deftere Linjiila aranndeere e siiwuki Deftere Linjiila nde ɓuri neeɓugo nde en ɗon njogo hannde? Woodi duuɓi noy boo hakkunde binndi naaneeji feere diga duniyaaru ɓooymaaru e siiwuki binndi man?

Deftere Linjiila aranndeere wonnakeno e halki diga ɓooyma. Ko yimɓe ɓooyma kuuwtiniri, bana lare dabbaaji ngam winndugo Deftere Linjiila, wonnakeno.  Ammaa hiddeko Deftere aranndeere halka, winndooɓe mbaɗi Defte Linjiila feere, fuu kal kal bee Deftere Linjiila aranndeere man ngam haa yimɓe keɓa jaŋngugo nde. Nden Defte Linjiila ciiwaaɗe ɗiɗawre boo kalki, bee ciiwaaɗe tataɓre kalki e ko tokki. Bana nii duuɓi ɗuuɗɗi caalake diga Deftere Linjiila aranndeere winnda e siiwuki Deftere Linjiila ɓurdande neeɓugo luttunde haa juŋngo meeɗen hannde. Jaawmu’en anndal ɗon mbi’a to duuɓi ɗuuɗaay hakkunde deftere aranndeere e siiwuki deftere nden boofi ɗuuɗataa boo nder siiwuki man.

Ndaaren jonta misaaluuji dow binndi naane e dow Deftere Linjiila. Woodi binndi ɓooymaaji mbolwananɗi  haala konuuji e joonde asli feere feere:

  • Binndoowo Thucydides yeeɗi duuɓi 460 yaarugo 400 diga Iisa Almasiihu waraay tawon, ammaa siiwuki binndi maako ɓuri neeɓugo dow ɗi njoggiiɗen hannde marɗi baakin duuɓi 900 ɓaawo danyeeki Iisa Almasiihu. Waato woodi duuɓi 1,300 hakkunde binndi maako arani e siiwuki binndi maako ɓurɗi neeɓugo.
  • Binndoowo Romankeejo, mo innde mum Suetonius yeeɗi baakin duuɓi 70 haa 140 ɓaawo danyeeki  Iisa Almasiihu. Siiwuki deftere maako “Kaysaraen sappo e ɗiɗo’  ɓurdunde neeɓugo hannde ummi diga duuɓi 800 ɓaawo danyeeki Iisa Almasiihu.

Ndaa haala winndooɓe ɓooymaꞌen feere boo:

Binndoowo wakkati binndi arani wakkati siiwuki binndi ɓurɗi neeɓugo wakkati hakkunde binndi arani e siiwuki ɗi ɓurata neeɓugo ketergal defte ciiwaaɗe
Kaysara (Caesar) duuɓi 100-44 diga Almasiihu danyaaka duuɓi 900 diga danyeeki Almasiihu baakin duuɓi 1,000 10
Tacitus duuɓi 100 diga danyeeki Almasiihu duuɓi 1,100 diga danyeeki Almasiihu baakin duuɓi 1,000 20
Pliny duuɓi 61-113 diga danyeeki Almasiihu duuɓi 850 diga danyeeki Almasiihu baakin duuɓi 750 7
Herodotus duuɓi 480-425 diga Almasiihu danyaaka duuɓi 900 diga danyeeki Almasiihu baakin duuɓi 1,300 8
Aristotle duuɓi 384-322 diga Almasiihu danyaaka duuɓi 1,100 diga danyeeki Almasiihu baakin duuɓi 1,400 5

Jonta sey en poonda duuɓi hakkunde Deftere Linjiila aranndeere bee siiwuki Deftere Linjiila ɓurdande neeɓugo. Diga ndey siiwuki Deftere Linjiila ɓurdande neeɓugo waŋgi?  Ɗum ewnaama “binndi John Ryland” e ɗum woni haa Suudu Defte John Ryland haa wuro Manchester, haa lesdi Angleterre/Iŋglan (England). Binndi ɗi’i  iwi haa Linjiila Yuhanna, baakin duuɓi 130 ɓaawo danyeeki Iisa Almasiihu. Ko yimɓe anndi boo woodi duuɓi 40 tan hakkunde binndi arani e siiwuki binndi man.

Woodi binndi Linjiila feere bana:
“binndi Chester Beatty” mbaŋguɗi diga duuɓi 200 ɓaawo danyeeki Iisa Almasiihu,
“binndi Bodmer” mbaŋguɗi diga duuɓi 150 ɓaawo danyeeki Iisa Almasiihu,
“binndi Codex Sinaiticus” mbaŋguɗi diga duuɓi 350 ɓaawo danyeeki Iisa Almasiihu,
“b̍inndi Vaticanus” mbaŋguɗi diga duuɓi 325-350 ɓaawo danyeeki Iisa Almasiihu.

Bee laarugo duuɓi hakkunde Deftere Linjiila aranndeere e siiwuki Deftere Linjiila  ɓurdunde neeɓugo en mbaawan faamugo walaa binndi ɓooymaaji nanndi bee maaji.  Hakkunde Deftere Linjiila aranndeere e siiwaande, wakkati man ɓuri famɗugo masin, naa bana binndi ɓooymaaji  ɗi duuɓi mum ɓuri ɗuuɗugo.

 

  1. Poondol ketergal Deftere Linjiila naaneere nde njogiiɗen hannde bee binndi ɗi duniyaaru ɓooymaaru ɗi njogiiɗen hannde.

To en limi binndi Deftere Linjiila ɓooymaare nde en ɗon njogi hannde, nden bee foondugo ketergal man bee ketergal binndi ɓooymaaji, en mbaawan faamugo ketergal Deftere Linjiila ɓuri ɗuuɗugo masin. Ketergal binndi Thucydides woni 7, ketergal binndi deftere Suetonius (Kaysaraen sappo e ɗiɗo) woni 8. Binndi ɓooymaaji luttuɗi haa duniyaaru hannde boo kollaaɗi diga naane (laar haa dow).

Jonta, sey paamen ketergal binndi Deftere Linjiila  ɓooymaare nde lutti haa duniyaaru hannde:

  • binndi bee wolde yunaniŋkoore (waato grec) ngaɗi baakin 5,000
  • binndi bee wolde latinre ngaɗi baakin 8,000
  • binndi bee bolle feere ngaɗi baakin 1,000

Bana nii en ɗon ndaara woodi binndi Deftere Linjiila ɓurdanɗi neeɓugo ɗuuɗi masin, naa bana binndi  ɓooymaaji feere. Jaawmu’en annde dow binndi ɓooymaaji ɗon mbi’a to ketergal binndi ɗuuɗɗi nden kam  binndi man kooleteeɗi soosay. En mbaawan hoolaago binndi ɗi njogiiɗen hannde ngam ɗi poti kal kal bee binndi arani. Ko en njaŋngata nder Linjiila hannde ɗum foti kal bee ko  taweten nder binndi artuɗi ɗi Linjiila. Ko njaŋngeten hannde laati ko winndooɓe mbinndi nder Deftere Linjiila aranndeere.

 

  1. Binndi diga Deftere Linjiila tawaaɗi nder binndi goɗɗi feere.

Hoolaare meeɗen nder Deftere Linjiila ɗon ɓesdo fahin ngam ko winnda nder Deftere Linjiila tawaama nder binndi goɗɗi feere. Nder yidere aranndeere tokkiiɓe Almasiihu, ardiiɓe maɓɓe mbinndi bataakeeji jur. Nder bataakeeji maɓɓe a tawan ko winnda nder Deftere Linjiila boo. Haa hannde boo binndi man ɗon. Ndaa misaaluuji seɗɗa:

  • Clement diga lesdi Alexandria, mo yeeɗi baakin duuɓi 150-212 ɓaawo eeŋtuki Almasiihu, mbinnduɗo ɓurna geɓe Deftere Linjiila fuu, ɗe ngaɗi 2,406.
  • Tertullian wonino ardiiɗo eklisia wuro Carthage, o geeɗuɗo baakin duuɓi 160-220 ɓaawo eeŋtuki Almasiihu, kanko o winndi diga Deftere Linjiila nde 7,258.
  • Justin saaydiijo (mo baraaɗo daliila nuɗɗinki mum) winndi diga Deftere Linjiila nde 330.
  • Irenaus mbinnduɗo diga Deftere Linjiila nde 1,819.
  • Origen winndi diga Deftere Linjiila nde 17,922.
  • Hippolytus winndi diga Deftere Linjiiila nde 1,378.
  • Eusebius, kanko boo winndi diga Deftere Linjiila nde 5,176.

Lisaafi man fuu yiɗi wi’ugo woodi waɗi 36,289, winndooɓe feere feere mbinndi nder bataakeeji muuɗum’en diga Deftere Linjiila. Ko ɓe mbinndi boo ɗum nanndi kal kal bee ko njaŋngeten hannde. Ndaa haayɗinaare feere boo: koo to en kalkan binndi ɓooymaaji ɗi Deftere Linjiila fuu, bee defte Allah fuu ko ngonɗe haa duniyaaru hannde, bee binndi winnduɓe ɓeꞌe, en mbaawa heɓtugo ɓurna mooɓgal Linjiila fuu, sey aayaaje sappo e go’o tan ŋakkata!

Annduɓe binndi ɓooymaaji fuu fakat walaa ko cekata nder Deftere Linjiila. Walaa binndi ɓooymaaji ko nanndi bee maaji. Ko njaŋngeten hannde ɗum tawaama nder Deftere aranndeere. En mbaawan hoolaago Deftere Linjiila ngam nde waylitaaka sam.


To a yiɗi jaŋngugo dow haala ka fahin bee Français sey a tokko jaŋngugo haa ɗo.